Denne helgen får dere mulighet til å delta på en eksklusiv og skreddersydd workshop fra fredag til søndag under små og personlige forhold og kun for fire par. Julie og Torstein (som selv er par) leder dere gjennom en rekke øvelser, temaer og delingssirkler, i tillegg til at hvert par vil få tid med en av instruktørene for direkte veiledning og samtale. Videre vil dere som par har tid til å være for dere selv og reflektere og bearbeide sammen. Fokus for helgen er det følgende:

Å skape kontakt: Kontakt er grunnleggende i alle par og en forutsetning for å føle seg trygg og å kunne være seg selv i møte med den andre. Altfor ofte havner vi i mønstre der vi forsøker å få det som vi vil (kontroll, manipulasjon) eller blir utydelige og unnvikende. Dette skaper voksende avstand og mistillit. Men det er aldri for sent å gjenopprette kontakten!

Å forstå hva som foregår: Vi har alle bagasje fra fortiden, fra våre viktigste rollemodeller for parforhold enten vi vil eller ikke: mamma og pappa, og erfaringer fra tidligere forhold som har satt seg i systemet. Ikke rart vi blir forvirret og fortvilet når det blir utfordrende med den vi er mest glad i. Vi må lære å forstå hva som faktisk foregår når følelsene tar overhånd både i oss selv og i den andre. Og vi må lære å trå ut av de mentale tolkningene og «faktabaserte» krangler og nå fram til såretheten, ensomheten og sinnet som kanskje er kimen til friksjon under overflaten.

Å kommunisere godt: Ofte har vi i par vanskelige følelser og har lært oss å håndtere disse på måter som ikke skaper kontakt og ikke hjelper partneren å forstå oss eller møte oss på den måten vi trenger. Først må vi forstå våre egne behov og hva følelsene våre egentlig forteller oss, for først da kan vi kommunisere til partneren hva det vi opplever faktisk handler om. Og vi må lære å ikke projisere. Å projisere betyr å legge årsaken til det vi føler utenfor oss selv, og med påfølgende plassering av ansvar på den andre. Å ta eierskap til egen opplevelse og egne følelser, og å kommunisere dette på en måte som ikke oppleves anklagende og grenseoverskridende på den andre, er en svært viktig nøkkel.

Å ha grenser og behov: Ethvert individ har grenser, men ofte er vi ikke tydelige med oss selv, og dermed med andre, om hvor disse går og hvordan og hvorfor vi reagerer når de blir krysset. Men enda oftere er grensene våre der fordi vi ikke har identifisert og kommunisert på en sårbar og tilgjengelig måte hva vi faktisk trenger, både av oss selv og av den andre. Hva er mine behov i parforholdet? Hvordan trenger jeg å bli møtt når jeg kjenner noe vondt i meg? Hvordan tar og tas jeg best vare på når livet går i mot?

Å uttrykke det naturlige i seg selv: Vi mennesker er gode på å lage historier og intellektualisere opplevelsene våre. Men ofte trenger vi bare å kjenne og uttrykke følelsene våre usensurert og uten å tolke dem eller legge ansvaret for dem noe sted. Vi trenger bare å skrike, gråte, brøle eller gå bananas med en pute. For alt vi ikke uttrykker gjennom kroppen, setter seg også fast i kroppen og skaper plager over tid. Vi bidrar til å finne sunne uttrykksformer som ikke undertrykker følelsene våre.

Å bygge hverandre opp: Mange forhold ender i en vane med å kritisere hverandre og uttrykke mistro og mistillit til den andre. Å vende dette om til å være hverandres viktigste støtter i livet og være den personen den andre kommer til både for å bli sett og holdt, men kanskje også utfordret og oppfordret til å bli enda bedre, er noe av det viktigste et forhold må utvikle. Å være hverandres beste venn i tillegg til partner.

Å ha god og nærende intimitet: Fysisk og psykisk nærhet til andre mennesker, er utfordrende for mange av oss selv om det er et grunnleggende menneskelig behov og svært nødvendig for å ha det bra. Men mange par havner med tiden i en situasjon der én eller begge savner intimitet. Vi vil komme nærmere barrierene vi har i oss selv til å komme enda mer nær partneren, og legge forholdene til rette for så dyp intimitet med den andre som vi har evne til gjennom berøring og fysisk nærhet.

Å møtes i delte grupper: Avhengig av legning, kan det være hensiktsmessig å dele oss opp og møtes kun menn og kun kvinner. Dette gir mulighet for å ta opp kjønnsspesifikke temaer og møtes i hvordan det er å være henholdsvis mann og kvinne i et parforhold. Da kan vi møtes som brødre eller søstre med en annen form for støtte og forståelse.