Podcast og refleksjoner

Vi er fra tidlig alder programmert med virkelighetsoppfatninger og trossystemer basert på våre erfaringer og omgivelser. Disse styrer atferden vår og hva vi tror er virkelig, spesielt når vi ikke er klar over at de er der engang. I denne videoen utforsker jeg nettopp dette fenomenet og deler egne programmeringer og hvordan de har påvirket meg – og hvorfor det er så viktig å være interessert i og gå nærmere etter de ubevisste trossystemene. For friheten er først tilgjengelig utenfor disse.

Hva tror du på? Hva velger du å tro på? Og tror du det er sant? I denne videoen utforsker jeg hvorfor tro er så utrolig viktig. Ikke fordi det er sant, men fordi det styrer hvordan jeg møter livet og hva jeg opplever – og hvordan. Tro skaper avstand eller bringer sammen. Tro gir mening eller meningsløshet. Tro gjør meg til et godt menneske eller en som lever uten kontakt med omgivelsene. Tro avgjør om jeg er levende eller død.

Enten vi vil eller ikke, er den personlige og spirituelle reisen todelt. Vi må både la oss bli gjennomsiktige og hengi oss til det som er større enn oss selv (lyset er bare et symbolsk ord for det), men også la oss trekke dypt ned i vårt menneskelige mørke og ubevisste sår og mønstre. Mens lyset gir oss evnen til å være større enn de menneskelige detaljene og skinne noe mer sant i våre omgivelser, gir mørket evnen til å holde og lege andres smerte fordi vi har utforsket og leget (deler av) vårt eget. Og de to reisene er komplementære og høyst nødvendige begge to. Uten den ene, er vi delt og ubalansert. Mennesket trenger det ubetinget kjærlige i kilden, og kilden trenger det ydmyke, ærlige og sårbare i det menneskelige.

Et dypdykk i hva spiritualitet handler om for meg, på min vei og i mitt liv nå – i video podcast-format med Ander Wilmann (mannfolk.org). Her handler det om dybde: Hengivelse og å stå til tjeneste for livet, totalen og det som forener oss alle. Og ikke minst ubetinget kjærlighet. Bli med ned i dypet og stillheten.

Det stille er tomrommet der alle fenomener kommer og går. Det stille er bevisstheten som holder alt som manifesterer seg. Det stille er det vi forankrer oss i.

Ærlighet er å dele eller gjøre tilgjengelig det som faktisk foregår i oss. Det er en avkledning og avsløring av hva som foregår innvendig. Det forhindrer spill og manipulasjon og gir andre mulighet til å møte det ekte i oss. Å være åpen og ærlig gjør oss troverdige, og gjør at andre synes det er godt å være rundt oss. Det er det motsatte av å late som eller prøve å være bedre. Det er metoden som leger skade og gjør at vi kommer nærmere andre mennesker. Og skikkelig utfordrende!

Komfortsonen vår er trygghet. Den er et sted der vi ikke blir utfordret eller trenger å kjenne på ubehagelige følelser eller at vi kanskje ikke får til noe eller at andre tenker negativt om oss. For i komfortsonen har vi en illusjon av kontroll. Men det skjer ikke noe spennende der.

Livet venter på deg! Lær å leve uten å la de ulike uttrykkene for utrygghet og ubehagelige følelser få styre handlinger og valg. Velg utenfor boksen. Velg det ukjente. Velg livet.

Hva er poenget med å utvikle oss? Vokse og lære og slikt snakk? Hvorfor ikke bare stagnere, lene seg tilbake og la livet passere forbi?

Tja, hvor finner du det fenomenet i naturen? I gleden din? I meningen med hvorfor du er her?